JuleFlabbenderen luke 4.

”How’s it hangin’?”

Pleide min gode venn Hugh å spørre meg når vi møttes over en pils i Amsterdam på vei til vårt arbeid i Libya i åttiåra.

”To the left” var det vanlige svaret og ganske så naturlig etter fire uker hjemme som ”nygift” igjen. Fire uker på og fire uker av, gjør det med deg i hvert fall, at jeg føler meg nygift de første årene av et slikt pendlerliv. Det blir fire uker på og fire uker av og nå startet de fire ukene av som egentlig var på, når vi snakket arbeid.

Den tar omtrent fire uker, adventstiden også, men jeg har på følelsen at det ikke blir så mye ”på” i de ukene den varer, så derfor produserer jeg likeså godt denne JuleFlabbenderen hver dag. Ja ikke det at jeg hadde vært så mye ”på” isteden da, men det var Freddan i går og vi vet hva den kan bringe med seg.

Men jeg var i selskap med gutta, en gjeng med voksne karer fra førti til sytti som setter pris på bordets gleder og hverandres selskap. Rakfisk og akevitt skulle nytes, testes og drikkes og mer fisk av ymse slag skulle også nytes i selskap av det våte element av variabel alkoholstyrke.

Rakfisken ble filetert og lagt på lefse med en rømmedipp med finhakket purreløk, løk og hvitpepper og så rullet sammen. Deretter skåret opp i passende fingermatstørrelse. Herlig forrett.

Hovedretten besto av dampet klippfiskloins med mandelpotet, erte- og gulrotstuing, rosenkål og baconfett med oppskåret bacon og løk. Fantastisk godt.

Desserten holdt seg godt ute på balkongen i syv kalde grader, men da den kom på bordet var det nydelig vaniljeis med stenger av mørk sjokolade og litt pære og bringebær. Servert sammen med espresso og cognac fra øverste hylle.

Og både verten og Juleflabben satte stor pris på det fine måltidet som varte ut i de små morgentimer.

Jeg hadde et litt annet måltid her for noen dager siden, et lite julemåltid sånn for smakens og lettvinthets skyld. Jeg testet ut sosissene til Red. Ja de han kjøper på Rema 1000 altså. Det var mandelpoteter, rødkål og sosisser fra nevnte butikkjede.

Sosissene var gode de, god konsistens og smak, men kunne for min del hatt litt mer julekrydder i seg. Men det smakte godt og enkelt og så kostet det ikke skjorta heller. Fire nisser til dette, men jeg gidder ikke å laste opp nissene for denne vurderingen.

Men når det kommer til øltesten, så må jeg nok laste opp noen nisser. Og så får vi se hvor mange av dem det blir denne gangen da.

Lade Gaards Bryghus Juleøl 4,7 %,

-       Etiketten minner litt om etiketter fra før WW II, ganske stilig

-       Lukter litt fruktig karamell

-       Har en dyp rødbrun farge med svakt brunlig litt kremet skum

-       Fruktig og frisk smak, men kanskje litt spiss.

-       Vil tro det passer best til svin, men også lutefisk

-       En svak firer for dette

Ja det var jo ikke så verst dette, tilfeldigvis samme antall nisser som jeg ville gi sosissene. Og både ølet og sosissene er handlet inn fra samme sted. Lade Gaards øl står pent i hyllene bortenfor der alle kassene med Grans øl står.

Fortellingen om Josef

På deres vei fra Nasaret til Betlehem gikk Josef foran og leide på et esel, og oppe på eselryggen satt Maria. Josef gikk der og tenkte på dette merkverdige som snart skulle skje i livet hans og som han ikke ante rekkevidden av. Men han kom nå til at uansett hva som var historien bak dette barnet, så ville han ta det til seg og verge det, om så med sitt eget liv. For så høyt elsket han Maria.

Ja da, det var en kort snutt, men fortsettelsen er spennende

Dagens julekort vil jeg sende ”hjemover” til Vestfold og til en av de første damene jeg stiftet bekjentskap med her inne. Hun het den gang Sirenia og ble senere Konglomeraten og er nå tilbake som Sirenja, en voksen dame i vinden med sterke meninger. Hun havnet i noen store diskusjoner her og led litt under det. Men jeg tror du er ei god jente jeg Sirenja og du fortjener noen flabbekinn du også

Håper du har det fint der på din sommerøy og at du ikke fryser inne i denne tidlige kulden som vi har fått. Jeg husker et år i barndommen hvor vi gikk på skøyter helt ut til Stauperane og da kunne vi sikkert ha gått videre østover til Verdens Ende. Men vi gjorde nå ikke det da.

Håper som sagt du har en fin adventstid Sirenja og at du tar vare på deg selv. Fortsatt god adventstid til deg.

Jeg lovte å teste ut noen akevitter her for dere, og det har jeg selvfølgelig gjort. Jeg benyttet gårsdagen til å få litt hjelp av andre akevittkyndige og de lot seg ikke be to ganger selv om vi allerede hadde stiftet bekjentskap med en gammel Opplending.

Gilde Taffel er en av de gamle traverne på polet og som sikkert har sine faste tilhengere. Jeg må innrømme at det er mange år siden jeg hadde smakt den, men da den berørte min gane, så kjente jeg den igjen med det samme.

Det er en frisk akevitt, litt ”tørr” som en av mine medsammensvorne uttrykte det, og den er blank. Blank akevitt får meg til å tenke sild med en gang og dette er en akevitt som går godt til sild. Men for de som liker en urtepreget akevitt til sine måltider, så går Gilde Taffel utmerket godt til svin også. Her er det en svak anelse av karve og sitrus med en mer markant aniskarakter hengende igjen i dine smaksløker.

Vi smakte selvfølgelig på en til, og det var den som de fleste kjenner, nemlig rød Aalborg Taffel akevitt. Her er det smak av det mange forbinder med akevitt, karve. Og karve er det, alt for mye for min smak og denne akevitten drikkes kun til sild av meg. Danskene skal jo helst ha den frossen på beina og det er for meg et tegn på litt dårlig sprit. Men dem om det.

Jeg kaster ingen nisser i luften her da dette er såpass vanskelig å bedømme, men det er flere nisser sammen om Gilde Taffel, mens de som følger Aalborgs røde nok føler seg litt ensomme.

Min akevitt derimot blir ikke lenge ensom der den seiler ned til den juleflabske vom. Den får snart selskap.

Skål da dere og takk for i dag

.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende