Så har vi kommet til den siste luka i kalenderen.

 

Nå er det den siste finpussen som skal gjøres, den mentale huskelisten skal gås igjennom med superfart. Nå dukker de opp alle de tingene vi skulle ha husket på eller må huske, som et kjapt besøk på Statoil for en eske konfekt til tante Asta som dere glemte i år igjen, rød strømpebukse til lillejenta, har vi husket mandelgaven, husk ingen alkohol i gløggen til onkel Hans, ta rødkålen ut av frysa og alt det andre som kan gå feil.

 

Juletreet står og nikker anerkjennende på aktiviteten som foregår og ler litt av de tingene det kjenner igjen fra årene før. Det prøver også å vende seg til den nye kula som lillesøster hang opp i går.

Jo da, den passer ute på den greinen der.

 

 

Far i huset koster av bilen og lar den stå å gå på tomgang så ruter blir tørre og snøen sotet. Men han kikker seg fornøyd rundt fordi det er akkurat passe med snø til at det blir en hvit jul og akebrettene kan tas i bruk i morgen mens mormor lager julemiddag.

 

De skal kjøre til kjerka i år, det passet liksom nå når poden skal konfirmeres til våren. Ja ja, det skader vel ikke å synge et par julesalmer. Det har blitt dårlig med gang rundt juletreet de siste årene.

Kanskje vi skal ta en runde eller to i år? Poden begynner jo å bli en stor kar, ikke snakk om at det er barnslig lenger.

Ja i år tar jeg kommandoen og får oss alle med på noen runder før presangene. Ja selvfølgelig, før presangene. Da vil de gå da, og synge for full hals.

 

Ja jeg får se hva jeg kan få til. Det er rart hva man kan få seg til å filosofere over når man hviler på ei snøskuffe :-)

 

 

 

Inne har det meste ordnet seg nå. De er ferdig pyntet og mor har satt ribba i ovnen og stilt inn uret for de andre platene til å slå seg på i tilfelle de glemmer det når de kommer tilbake.

Nå er det bare grøten som skal ut. Hun synes det er like koselig hvert år at poden som nå begynner å bli en stor gutt, synes det er like stas å sette ut grøt til nissen. Og lillesøster følger med og får en fin historie med på veien som poden dikter opp.

Tenk om de to kunne se så fredfylte og fornøyde ut bestandig? Ja det er lovlig å drømme seg bort når en står ved grytene.

Men nissene får sin grøt bak garasjen hvor det også er satt opp et havrenek til flere spurvers glede. Katten er ofte bortom også, men han må bare se på fristelsene der oppe i neket.

 

  

Et siste overblikk før de kan kjøre til kjerka. Hadde det vært som før så hadde det stått ei tom pils og et drammeglass på benken nå, men da de ble enige om å gå i kjerka i år så hadde han far jaggu tatt ei alkoholfri øl i stedet. Han syntes til og med at den var god.

 

Og slik avslutter vi vår juleøltest for i år med Grans Julefri.

 

 

              

Grans Julefri, alkoholfritt 0%

-       Stilfull etikett og et godt navn på et alkoholfritt juleøl.

-       Lukter av lett bitter malt.

-       Svakt brunlig og luftig skum og en mørk brun farge.

-       Smaker friskt, men bli litt for kort uten alkohol.

-       Dette er et absolutt brukbart julematøl og et godt alternativ. Fire ”svake” nisser.

 

 

 

Ølet smakte godt det, og det blir vel en juledram på han far seinere på kvelden, etter gangen rundt juletreet og mens alle begynner med pakkene. Det er alltid plass til en pjolter ved siden av sokkene og deodoranten han får til jul. De tar ikke så mye plass at det gjør noe ;-)

 

Ja slik kan en juleaftens ettermiddag gå for seg i et norsk hjem.

 

Jeg lurer på hva som rører seg i det Flabske hjem jeg? Jeg ble jo beroliget i går av det fine bildet Iboro sendte meg, men jeg vet han er en luring.

De har i hvert fall kost seg på denne reisen disse husnissene mine. Jeg har kost meg jeg og, for nå har jeg kommet dem litt nærmere alle sammen. De har fått meg til å tenke på hva som skjedde hvor og når, da de kom under mine vinger. Selskapet vi har i hver andre blir litt tettere når vi setter navn på hver andre og utveksler noen historier og erfaringer.

Hvem ville trodd for noen uker siden at en ung giraff fra Namibia skulle ha en samtale med et eldre par fra Peru eller en frosk fra Thailand. Men nå føler de seg mye tryggere på hverandre og jeg kan reise bort uten å få dårlig samvittighet for å la dem henge og stå der aleine.

 

Jeg jukset litt før jeg dro og samlet de fleste av husnissen til et gruppefoto, det var jo selvfølgelig noen som ikke fikk somlet seg ferdig, men dette var det beste vi fikk til.

 

 

 

 

Tusen takk for følget og så må dere alle ha en riktig god jul og et fremgangsrikt og frydefullt nytt år.

 

Skål og God Jul ;-)

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende