Den andre luka i kalenderen,

 

var vanskelig i fjor også. Det er liksom nå det hele må begynne å ta form. Og hvilken form skal vi velge da?

Jeg er redd det automatisk trekker mot mat og drikke ispedd noen minner fra forberedelsene til julen og alle de forskjellige gjøremål. Med andre ord ikke så ulik fjorårets.

 

Dere kom med ønsker som jeg skal prøve å oppfylle og et av dem kom fra Lenesim og lød som følger:

 ”Jeg ønsker meg—————-litt akevitt-triks?”

 

Jeg kunne ikke annet enn å le for akevitt står mitt hjerte nær, men å trikse med akevitt blir liksom litt fjernt når den skal korteste veien fra bordet til min gane.

Men hun hadde vært grei den godeste Lenesim. Hun hadde avsluttet sitt ønske med et spørsmålstegn, så da kan jeg vel tolke ønsket litt fritt?

 

I mange hjem rundt om i Norge hører akevitten julen til. I det Flabske hjem hører det akevitt til hele året rundt. Når vi brødre finner på å besøke hverandre og det mot formodning ikke skulle være en akevitt å få eller en Gammel Dansk, ja da er jeg redd vedkomne ville fått høre det resten av livet.

 

”Husker du den gang Flabben ikke hadde akevitt da, husker dere det?” etterfulgt av latter som bare de som har følt mobbing kan forstå.

 

Nei det gjelder å ha akevitt i huset.

 

Min bror i Drammen og jeg har samme favoritt, nemlig …… ……. Mens min bror i Danmark sverger til Lysholm Linje blant de norske, mens han som regel drikker Aalborg da du får den for en hundrelapp i flatlandet der syd.

 

Men hvilken akevitt er det broren i Drammen og Flabben fyller på adventsflasken sin da?

Her er et lite tips:

 

 

 

Fetter’n og jeg har delt mange flasker sammen. Sist i Botswana i sommer da en drøy ”ligger” ble delt før vi fortsatte på de andre restene vi hadde.

Men en gang i Sandefjord, under vårt årlige ”sjøslag” hvor vi tidligere på høsten hadde tømt fjorden for ål, krabbe og ”sorte ekorn” satt vi og mesket oss med disse sjøens delikatesser samtidig som ei flaske genever og ei flaske akevitt hadde funnet veien opp til bordet innen vår rekkevidde.

Våre andre venner var ikke så hypp på det sterke så det ble mye nippende skåling med de små på Fetter’n og meg.

 

Vi sitter og spiser og drikker i flere timer da jeg ved ellevetiden skal hente mer røyk og går til salongbordet for å hente.

Da kommer det fra intet ”ei slegge til bakhodet” og Flabben segner pent om på sofaen. De andre snur seg etter hvert og Fetter’n får somlet seg til å se hva som har skjedd. Og riktignok, der kommer den samme slegga og får han til å sige i kne også.

Min kone, å kej då, det heter vel ekskone, har fortalt oss mange ganger i ettertid at det skilte ikke mer en fem minutter før vi begge sluknet.

Dette var tretti år siden for bare noen få dager tilbake i november.

 

Og om vi har tatt lærdom? Ja si det, men jeg vet såpass mye at de andre kameratene er meget forsiktige med å innlate seg på ”nubbejakt” med Fetter’n og meg.

 

For øvrig så kjøpte jeg meg en hard pakke til jul i går og den ser dere her. Og hvis dere kjenner til dette samlerobjektet, så vet dere også hva alkoholstyrken er på denne spesielle akevitten.

 

Så det blir mitt neste ”triks”, hvor mange prosent inneholder denne juleakevitten?

 

 

Holder det med triksing Lenesim? Du skjønner det med å sjonglere akevittflasker i det Flabske hjem er litt risikofylt med Oppdalskifer på gulvet.

 

Men dette må svelges ned med en god juleøl og da velger jeg et brygg som blir mer og mer populært, nemlig Grans Julebrygg.

 

 

 

 

Grans Julebrygg, alkoholstyrke 4,7%

-       Ekte Julegran med grei etikett og nisse på flaskehalsen.

-       Lukt, litt toffeepreget maltlukt med antydning til noe julekrydder.

-       Svakt brunlig lett kremet skum, klar dyp rødbrun farge.

-       God sødme og lite humle som gir en fløyelsavslutning. Koseøl som også går til lutefisken.

 

-       En svak femmer for et fløyelsmykt øl.

 

 

 

 

 

 

           

 

Det er bare å løpe og kjøpe, du får den på Rema sammen med alt det andre gode ølet fra Grans.

 

Husnissen min i dag kommer også fra Nigeria og hun har vært trofast mot meg i atten år nå. Hun ble kjøpt i baren vi hadde i Kokori camp av en luring jeg hadde sett innom leiren noen ganger. Han hadde et godt øye til min Maggie og skulle tydeligvis prøve å snyte meg litt på en handel da han ikke kom noen vei med Maggie.

Jeg husker ikke hva han forlangte først, men det var ikke langt unna tusen kroner. Det var ikke måte på hvor flott dette damehodet var.

Det var visst broren hans som hadde funnet et flott ibenholt stykke og skåret den ut med meg spesielt i tankene. Og slik gikk det fram og tilbake med lovord og pruting helt til jeg sa at denne treklumpen var grei nok, men at han ikke skulle ha brukt så mye skokrem på ”ibenholten” og til slutt fikk han femti kroner og en trøsteøl i baren.

 

På vei ut av leiren var han innom kjøkkenet til Maggie og diskuterte og jeg tror hun ga ham tretti ekstra da jeg er sikker på at de hadde gjort en avtale om åtti kroner.

 

Men det fikk jeg aldri rede på da Maggie bare lo da jeg spurte henne mens hun parerte med:

”Did you like da Lady?” og det gjorde jeg jo.

 

 

 

Jeg er sikker på hun er enig med meg her når jeg gir dere julebordsheltene dette rådet. Vær forsiktig med juleøl og akevitt, jeg drikker ofte lettøl i den kombinasjonen og lite alkohol på vorspielet. Det høres snusfornuftig og kjedelig ut, men da får jeg med meg hele julebordet i rimelig godt humør.

 

 

Så skål da alle julebords helter J

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende