I går kveld fikk jeg det plutselig for meg,

at jeg måtte prøve å komme i kontakt med min gamle venn Hugh fra Libyadagene. Det var noen få linjer i et innlegg fra Phenixmum sin hånd, ”Tusen takk ….” som gjorde utslaget. Så jeg kastet meg over web’en for å finne min venn.

Navnet hans dukker opp med en gang, fordi han varslet og vitnet i en Standing Committee mot Canadian Transportation, Aviation affairs et par år tilbake. Det er masse stoff og dokumenter fra myndighetenes side og support web sites omkring det som skjedde. Men jeg finner ingen mailadresse og jeg har dårlig framgang andre steder også.

Men så Kommer tilfeldigvis White Pages, Ontario opp som en reklamesnutt og jeg prøver der. Han har bodd mesteparten av sitt liv utenfor Ottawa, så det var en fair chance for å finne ham der. Det kommer opp en Hugh Danford og han bor omtrent der jeg ville trodd han ville bo. Jeg ringer og en pen kvinnestemme svarer at det er hos Hillary, Hugh and Scott. Da vet jeg at jeg har kommet riktig, for 20 år siden fikk Scott som toåring et par Mesna-lobber av meg. Så jeg legger igjen en beskjed med min emailadresse.

Så på jobben i dag åpner jeg en mail som bare sier: Is that you Flabben?

Hvorpå jeg svarer: “It sure is Captain”, og jeg tenker på siste natt med gjengen i Libya for tyve år siden.

Så hvorfor er denne hendelsen her en ingrediens i en adventskalender?

Det bør ikke være så vanskelig å tenke seg, alle relasjonene rundt vennskap og bekjentskap angående det å holde kontakten og ikke minst gjenoppta kontakten er viktig. Vi var buddies Hugh og jeg, i åtte år jobbet vi samme skift, drakk oss fulle i Amsterdam og i Libya, ”we were midnight tokers”, fant på crazy ting i ørkenen, trøstet hverandre i motgang og motiverte hverandre når det trengtes.

Det gjør bare godt å ta kontakt igjen da og vi burde kanskje ta det skrittet noen og enhver i disse tider hvor en venn kanskje nettopp, trenger en venn.

De fleste av dere vet at jeg liker en akevitt eller en Gammel Dansk. Noen nordmenn(kvinner) sier at ”nei akevitt, fy flate, blir så full atte”. Ja det er lett å bli det når man drikker av store norske drammeglass. Slik skal akevittglass se ut.

Og akevitten må gjerne serveres fra karaffel og disse er faktisk adventskalendere også, så her kan man kose seg samtidig som man teller ned. De to i midten er 4-6 år gamle mens de to andre er tyve år eldre. Noen av dere vet sikkert at det er Holmegaards Julekaraffler. Glasset ytterst til høyre av snapseglassene under, er et av de som er igjen etter min stemor da hun tok noen med seg fra Danmark og ble min ”nye” mor. De andre representerer glass som jeg samler på og drikker av selvfølgelig. Det er viktig med riktig glass til godt drikke.

Slik er det når man tester øl også. Jeg er tilhenger av å ha et ”cocnacglass” når jeg drikker sterkt og maltrikt øl. Er det mer som en ”lager” kan glasset godt være litt rettere eller slankere.

Jeg testet Hansas vanlige juleøl i går, det man får kjøp i butikken. Hansa kaller visst alt juleølet sitt for ”Klasikeren” av en eller merkelig grunn.

Hvis dette var klasikeren, så bør de skifte til en nykommer til neste år. Dette var greit på utseende inntil skummet forsvant (5 sekunder) fargen var fin, men det var alt.

Et intetsigende øl med lite lukt og en flau smak som riktignok fikk frem noe mørk malt, men som forsvant like fort og anonymt som den kom. Dette brygget fikk Tuborg til å smake som realt juleøl, noe det ikke er.

Det blir ikke trangt om plassen på nissepallen, men så sosial som jeg er så blir det to nisser. Jeg hadde først tenkt tre nisser, men ølet ble faktisk dårligere etter hvert.

To nisser til Hansa for dette.

I dag kommer luken deres litt seint, men det har vært en travel dag på jobben. Trøst dere med at dagens gjøremål lett kan kombineres med andre.

Dagens lille luke:

Har du en litt rolig kveld, kan du jo pusse messing og sølv. Det kan attpåtil gjøres foran tv-skjermen, så mister du ikke en episode i din favorittserie.

Jeg har funnet fram litt saxofon til oss igjen. Ikke så veldig spennende, men sikkert hørbart.

I dag har jeg virkelig fortjent luka mi, det har gått i hundre i hele dag og morgendagen ser ikke noe bedre ut. Ser jeg noe bedre ut da?

Vel jeg får bare vente med dommen og kose meg med øltesten til i morgen.

Tut siens ;-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende