Det er den siste luka i kalenderen for i år,

og jeg har bare lyst til å reise til varmere strøk, langt pokker i vold og stikke tærne i sanden. Ikke hodet som en annen struts selv om det godt kunne vært en struts eller fem i nærheten, nei sprike med tærne og kjenne hvordan de graver seg ned i sanden for hvert steg jeg tar …………………….

 Hei, du Juleflabben, get real! Du går jo her og vasser i snøen og ser solen skinne på flotte snøtunge trær og det vakreste julelandskapet åpner seg for ditt øye. Det røde huset er litt for stort til å være ei rød lita koie, men stemning og tanker gjør om bildet til perfekt for denne dagen. Så det ble ikke lange turen i sanda flabben, du får nok vente noen dager

Min datter driver og tar fram julepresanger til dit de skal først i dag, til hennes svigerforeldre og deres familie. Det er sekk på sekk med presanger og jeg er sikker på at det er det samme til-og-fra-kortet på over halvparten av dem. Ikke rart de reagerte på mine utsagn om alle de verdiløse lekene som blir gitt bort til jul. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja så er det Lillejulaften da, en dag mange ser fram til.

Lillejulaften har flere betydninger for meg. Da var en guttunge og opp i tenårene var lillejulaften ensbetydende med de nære juleforberedelsene og kanskje litt spesiell kos i matveien. Vi rigget til juletreet tidlig på kvelden og etter at det var pyntet var det syltelabber og annen ”snacks”. Jeg har faktisk ikke spist syltelabber i år, lurer på om de har det her i Sverige?

Det ble også litt av den søte snacksen etter syltelabbene, marsipan og myntekuler som jeg hadde laget.

Men jeg husker også fatter’n skulle innom noen jeg ikke kjente, noen det ikke sto så godt til med, som han sa.

Det var blomster til noen og en av dem fikk ei halv ei og noe mat og en skalk med sylte. Jeg mener det var en arbeidskollega fra fatter’ns dager på Framnes mek. Videre så var det ei stor matpakke til Frelsesarmeen og noen andre jeg ikke kjente til. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Så er det tjueandre desember og plutselig begynner det å bli dårlig tid.

Er du ikke ferdig med bakingen og ribba di fremdeles er i frysa? Ja da må du jukse, nå er det ikke tid til å starte det hjemmelagde uten å forstyrre lillejulaftens og juleaftens familiehygge. De siste dagene skal roen senke seg over heimen og det skal være hyggelige familiesysler som står i hovedsetet. Derfor så bruker jeg å klargjøre ribba denne kvelden.

Du får omtrent ikke saltet og krydret ribba di for mye hvis du gnir inn salt og pepper. I det siste har jeg brukt litt hvit pepper i tillegg til nykvernet svartpepper og det gir et litt mer pikant ”bitt”.

Men for å starte med det første først, ribba må snittes og da må det snittes dypt. Du må godt ned i fettet under svoren, en centimeter holder og så skal salt og pepper gnis inn på alle sider. Benene på undersiden må være kuttet ellers får du ikke fine stykker når den er ferdig. En viktig ting som gjør jobben med stykkene enklere er at du snitter på oppsiden i samme retning som beinene går og så på tvers av det igjen. Da blir det enkelt å dele ribba når den er ferdig. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når jeg ser ut av kjøkkenvinduet her hos min datter,

Så forventer jeg å se julenissen komme i sin slede med alle reinsdyrene foran. Det er lenge siden jeg har sett slike omgivelser som passer så godt til mitt utendørsbilde av julen.

Det mangler bare den røde godslige personen og kanskje noen barn da, med røde toppluer og skjerf, ja gjerne røde knickersstrømper også

Jeg har sett mange rare nisser i mitt liv og de verste er vel egentlig de av en onkel eller bestefar med ei for lita maske og den røde badekåpa til mor. At noen bet på den i barndommen er meg totalt ufattelig. Men vi hadde ikke fancy juledrakter da jeg var ”liten”, da fikk det meste gå bare det var rødt og det var noe hvit bomull i ansiktet.

Selv om denne karen her har den flotteste drakten, så minner ikke han meg mye om en skikkelig nisse.

Denne Santa Claus’en her sto på den franske paviliongen i Epcot senteret. Jeg tenkte mitt og må få si det, mer ”femi” nisse skal du jaggu leite lenge etter og uansett hvordan samfunnet har endret seg fra min barndom så er det visse oppfatninger jeg mener fremdeles bør være slik i mine øyne. En skikkelig nisse skal ha litt vom og være rund i kjakan. Litt sånn som han som står utenfor klubbhuset til Campo de Golf de Las Americas. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå er jeg i juleland, her er det nemlig full vinter.

Utenfor ligger snøen hvit og fin i et flott tykt bomullsteppe som avrunder alle skarpe konturer og gir trærne det julekortbildet vi liker å se. Ikke daglig kost for oss som kommer fra sørvestlandet.

For tre år siden var jeg i ”Junaiten” på denne tiden og gikk og utforsket Epcot senteret i Orlando og der møtte jeg noen helt vanlige nisser. Det var flere hyggelige nissepar og disse som jeg tror var fra Minnesota eller et annet sted med en ganske høy andel av ”nordmenn”, syntes det var hyggelig å slå av en prat med en fra ”gamlelandet” selv om de aldri hadde vært på besøk i Norge. Det viste seg at en av dem var av svensk avstamning, men likevel ”norsk” nok. Jeg måtte i alle fall hilse til alle jeg som skulle besøke både Sverige og Norge noen dager seinere. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå er det fjerde søndag i advent og nittende luka.

Ei luke som igjen er ei transportluke for meg og hadde jeg hatt bedre med tid, så hadde jeg gjort en preposting. Men det gjorde jeg altså ikke og når jeg da ikke hadde nett tilgjengelig i går og hadde egentlig mer lyst til å se håndball og kose meg i godt lag, så gjorde jeg det.

Og det får jeg angre på i dag, selv om jentene gjorde jobben sin.

Nå har jeg akkurat postet gårsdagens luke og skal sette denne sammen. Sitter hos min datter med en god Weissbier ved min side og har spist litt svensk julskinka og tatt en liten akevitt. PÅ vei hit kjørte jeg i snøvær og godt humør mens jeg hørte på Chris Rea som også kjørte hjem til jul og andre gamle juleslagere som vår egen Adolph hadde nikket gjenkjennende til.

Det er noe eget ved det å være på vei til jul, til de gamle tradisjonene, de gjenkjennende luktene og diverse juledekorasjoner som man husker igjen og kontrollerer plassering av. Vedder på at de henger på samme plass i år også. Selv mine unge døtre har blitt gamle nok til å forordne sine egne tradisjoner. Her hos min yngste så var det appelsinene med nellikspiker som jeg husket fra i fjor. Også noen blide og trinne snømenn som står her på benken og smiler til meg.

Det var ikke noe snø å snakke om da jeg reiste fra Stavanger fredags ettermiddag, men her jeg har landet i dag er det full vinter, nesten halvmeteren med snø og ordentlig julkortstemning på utsiden. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja nå er det siste helgen før jul,

Nå er nok de fleste julebord unnagjort når det minker på drosjekøen i natt. Vi sto i kø i natt vi lutefiskkameratene fra i går også og det så ut til at vi skulle stå lenge der inntil en kar forbarmet seg over oss. Han var en kjenning av han jeg bor hos nå, så vips så var vi hjemme, gode og varme istedenfor de frosne pinnene vi nærmet oss der vi sto i kø. Det ble tid for en liten night-cap før puta ønsket meg velkommen.

Restauranten vi spiste på i går er nyåpnet og med mye spennende på menyen av fisk. Lutefisk ble servert så lenge og så mye vi ville spise med akevitt og øl til, men det hjalp ikke meg. Begge mine to serveringer var en skuffelse, lite smak i fisken som for øvrig var full av bein. Vi kommer ikke tilbake.

Men laget var det ikke noe å si på, det var som vanlig høy stemning og massevis av skåling. Med to tidligere sjømenn ved bordet ble det foretatt en mesterlig forhaling langs kaia til et noe tilbaketrukket sted for litt god mokka og avec.

Samværet var vellykket selv om fisken ikke var til min smak.

Tenkte jeg skulle ta for meg Pinnekjøtt i dag når det gjelder julemat og drikke til.

Drikke til julematen, (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå er det fredag igjen og siste store anledning til et julebord,

Eller en tur ut med gjengen, enten det er studievenner, barndomsvenner, klubbvenner eller kollegaer som liker å komme sammen når man har en god anledning til det. Mange vil vel heller si det slik; eller har en god unnskyldning til det.

Det er visse ting man ikke trenger en god unnskyldning til, og det er nettopp å gå ut med vennene, pleie det årelange vennskapet som til tider betyr så mye. Vi skal samles i kveld, jeg og mine gode venner fra ungdommen. Noen av oss som Fetter’n og jeg har kjent hverandre gjennom hele livet, noen siden skoledagene enten fra folkeskolen eller realskolen, vi er så gamle at vi ikke gikk på ungdomskole engang, men vi kom alle sammen da vi begynte å spille håndball for Sandefjord i tenårene. Det var der grunnlaget for dette vennskapet ble lagt, i en idrettsklubb. I en idrettsklubb hvor hett tenåringsblod fikk sine første lærepenger i andres suksess, i opp- og nedturer blant håndballjentene på felles turer, det å vinne og tape med samme sinn er ikke lett, vi delte seier og tap på mange fronter. Vi lærte å stå sammen når foreldre falt bort eller når de tok oss for seg alle som en for å lære oss litt folkeskikk og gode manerer. Det var ingen forskjell på oss, vi var deres alle gutter og de var våre felles foreldre der og da. Det å bry seg om ble ikke prentet inn, men kom med erfaringer som vi gjorde oss, igjen på godt og vondt og som gjør at vi i dag drøye førti år seinere fremdeles holder sammen.

Vi klarte aldri å komme sammen alle åtte på samme tid, da noen av oss har litt trøblete jobber i så henseende. Vi blir aldri åtte igjen da Bjørn plutselig gikk bort i fjor på denne dag. Det ble et amputeret lutefisklag da, men vi gjennomførte det. Og i år kommer minnene og stemningen til å glede oss igjen, det er jo det som alltid har holdt oss sammen. Det kommer til å bli mange av de; ”husær ’u da Flabben ………” eller når Jan holder på å le seg i hjel når han også utbryter; ”husær ’u da Siggen og Flabben kjørte sjukebil i Køben ………” Og vi kommer begge aktørene til å le oss skakke igjen som vi har gjort så mange ganger før.

Vi kommer til og med til å nevne det som skjedde i fjor da Jan fortalte om at han nå kanskje måtte begynne med høreapparat og la ut i det vide og det breie om det og vi andre lo av måten han latterliggjorde sin nye litt tause tilværelse på. Og latteren ble ikke mindre da Tore utropte i våre latterkuler: ”Å faen er det dere ler av guttær, jeg har faen ikke hørt en dritt jeg”.

Ja historien om Jans tilkomne høreapparat blir ikke glemt med det første

Det kommer til å bli drukket noen akevitt og noe øl i kveld og lutefisken kommer til å bli sammenliknet med tidligere års måltider og konklusjonen kommer til å bli at; det va ’kke som det var på ”Kongen”. Og det kan det jo ikke bli siden ”Kongen” har lagt ned sine fantastiske lutefisk- og torskemiddager.

Og når vi snakker om mat, så får jeg holde det jeg har lovet dere.

Drikke til julematen,

Hovedrett Kalkun. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg hadde tenkt, som de forrige årene,

at jeg skulle bake å ordne en masse her i år også. Særlig bake da, krumkaker, goro og fattigmann. Fattigmannen er jo lett da jeg kan stå modell med speilet midt i mot når jeg baker.

Men jeg får ikke tid, i hvert fall ikke mens jeg er hjemme. Kanskje jeg får til noe når jeg kommer til min datter i Sverige.

Men litt om mat har det jo vært og litt mer skal det bli. Og så skal jeg hjelpe dere litt med det å bestemme drikke til julematen.

Drikke til julematen, (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det begynner å dra seg til, det er den femtende luka i kalenderen allerede,

og jeg har ikke kjøpt en presang eller luftet grønnsåpa enda. Jeg har riktignok smakt meg fram til noen gode julemiddager, men jeg har ikke bakt så mye som ei smule og ikke tatt fram annen julepynt enn de luene jeg skifter på med å vise meg fram for dere på min kveldsskål.

Det virker som det ikke er noen mening med det jeg gjør, ja i hvert fall ikke for meg. Kanskje jeg er i ferd med å bli en rosablogger, med anbefalinger av kosmetikk og klesvalg til kveldens underholdning og performances?

Nei jeg tviler på det, men det er rart med den betegnelsen ”rosablogger” som noe jentete og feminint, for machobloggerne blir vel ikke karakterisert som ”blåbloggere” selv om de blogger om jakt, biler og fotball?

Jeg fant i hvert fall noe rosa blant mine bilder og dette er fra et parfymeri i Los Cristianos på Tenerife sist jul.

Ja det spekuleres sikkert i hvor Juleflabben reiser i år og det er han jaggu ikke sikker på han heller. Men han har familie i Danmark og det frister litt i noen av dagene i romjulen. Det blir nok ikke Tivoli, da det er best i dagene før jul på denne tiden av året, men det er flott der på julemarked. Så hvem vet, kanskje jeg svinger innom en tur? (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende